Jeg trudde ikke James Maynard Keenan hadde humoristisk sans og selvironi før konserten med Puscifer. De andre bandene han synger i, Tool og A Perfect Circle, er jo dønn seriøse og selvhøytidelige.
Vurdering
Puscifer på Tons of Rock 5/6
Puscifer er mer løssuppent i stilen og ganske fjasete på scenen . De spiller i liknende dresser og ser ganske seriøse ut bortsett fra vokalistenes litt corny sveiser. De starter med den catchy og beatdrevne «Fake Affront». Her er det et godt driv fra start. Selv om det kommer flere menn på scenen iført kostymer som minner om Men In Black, så beroliger Maynard oss med at: «We are just another heavy metal band. We are not some secret government agency.»
Mye tull og tøys på scenene
«Postulous» har ganske svevende vokal og gitar. Heftige trommer og bass gjør det nesten dansbart. Men In Black går rundt på scenen og tar «prøver» av publikum. Et noe sært sceneshow, men gøy. Det spilles et opptak mellom låtene med konspifjas der Maynard er tatt og besatt av aliens.
Det pene og pyntelige blir raskt avløst av synthpop a la rocka Depeche Mode
«UPGrade» høres ut som Devo i metaltapning med en dæsj av de spesielle melodiene til Tool. Selv med synthhook skinner likheten gjennom. Gitarriff, synthhook og lett stakkato tostemt vokal utgjør «The Underwhelming». Maynard har med Carina Round på vokal. Låta er litt funky, litt spesiell, litt synthpop og kanskje mest postpunk.
Likheter med Maynards andre prosjekter
Vokalen til Maynard minner om stilen til A Perfect Circle på «Horizons»-låta også, men her er det mer synther og rytmer enn gitar. Dessverre er ikke akkurat denne låta veldig fengende. «Momma Sed» har en dyp og roligere Maynard. Dama legger seg over i en englestemme. Det pene og pyntelige blir raskt avløst av synthpop a la rocka Depeche Mode. En herlig sjangerblanding hittil, men særegenheten har de pga Maynards stemme.
Intens stemme
«Bullet Train To Iowa» er en rocker. Maynard har en mer intens stemme. Aliens og en i Nixon-make kommer på scenen og vaser rundt. Låten låner litt fra progrock og er mollstemt. Den er som en roligere Tool-låt. Der er mye fjas på scenen i løpet av låta. En intro med pling plong starter «Flippant». Vokalistene driver med thai chi dansing eller hva det er for noe fjas. Tre Aliens med lyssverd jager dem deretter. En fengende, fjasete og populær låt.
Sjangerblanding
Vokalistene løper dramatisk etter hverandre på scenen
Puscifer avslutter med «The Remedy». Dette er ikke så langt unna Ghost, bare en bytter litt rytmer med en litt villere gitar enn her. Alien drar med publikum på klapping. Vokalistene løper dramatisk etter hverandre på scenen. En fengende låt med et godt driv. Med det herlige sceneshowet drar de med seg publikum. Jeg visste ikke at Maynard har humoristisk sans. Det har han visst spart til Puscifer. Dette er jo bare gøy!
Fotogalleri: Willy Larsen
Her var det mye fjas, hele 6 ganger i løpet av artikkelen.
Og du må jo ha misforstått Tool totalt hvis du trodde de var dønn seriøse. De har siden starten kødda med journalister, hatt hemlige spor på albumene sine om gråtende gulrøtter som opplever holocaust ved høsting hvert år og hasj-kake oppskrifter pakket inn i industrielle lydkollasjer.
Men, du er tilgitt. Det er tross alt veldig typisk norsk å bare høre på det andre sier og proklamere det bombastisk som sannheten i stedet for å sette seg inn i materien selv og få utfordret synspunktene sine. 🙂