– Jeg er nok en typisk melody man. Liker mye melodi, overaskende vendinger, kanskje store sprang. For at musikk skal bli spennende for meg bør det helst by på overraskelser på det området. I det minste bare én liten venstresving. For mye forutsigbarhet blir kjedelig, argumenterer Haakon Ellingsen som på nyåret slapp albumet Every Day The Weather’s Changing på Elling Songs.
Every Day The Weather’s Changing bobler over av fine melodier og et melodisk tilsnitt. I dette intervjuet forteller den kritikerroste låtskriveren disharmoni om gleden ved å lytte til og utøve musikk, hvordan han holder det interessant for seg selv og oss som hører på. Han lover dessuten ny musikk i 2025 med nytt album, men først slipper han en sommersingel i midten av mai i år.
Fortell om bakgrunnen for valg av albumtittelen Every Day The Weather’s Changing.
– I «Rusty Morning», spor 2 på platen, synger jeg i en kortere sekvens «Every day the weather’s changing, every day it rearrange your mood.» Dette er, for enkelthets skyld, en tekst om skiftende humør, og kanskje også om en dagen derpå. Men vi syntes også at tekstlinjen kunne fungere som en platetittel, og at den var fin på den måten at den kunne settes inn i flere kontekster. Ironisk nok var det veldig skiftende og urolig vær i januar i år, da platen ble sluppet. Uten at jeg akkurat kan si at jeg hadde noen finger med i det spillet.
Hvilket forhold har du selv til vilkårlighet og værets omskiftelige karakter?
– Har alltid vært veldig opptatt av været. Har drømt om den sommerdagen da alt vil klaffe, med det perfekte været, med alt. Mulig jeg skulle ønsket en større forutsigbarhet når det gjaldt både været, og hva livet har å by på, men som alle andre må jeg jo ta det som kommer.
Følger du med på værmelding og slikt?
– Ja, det gjør jeg. Og er evig bekymret for klimaendringene.
Fortell om forholdet til melodi og melodilinjer?
– Jeg er nok en typisk melody man. Liker mye melodi, overaskende vendinger, kanskje store sprang. For at musikk skal bli spennende for meg bør det helst by på overraskelser på det området. I det minste bare én liten venstresving. For mye forutsigbarhet blir kjedelig. Det er i hvert fall min oppskrift, i utgangspunktet.
Å høre på musikk blir jeg aldri lei av, i så fall kun i korte perioder, for eksempel etter litt intens studiojobbing.
Hvordan jobber du med å skape gode harmonier og melodier?
– Det å spille mye gitar har blitt løsningen for meg. Ta den frem så ofte jeg kan, selv om jeg kanskje ikke har noe særlig lyst engang. Plutselig er det noe der, en idė, en frase når jeg sitter og leker meg med akkordrekker, eller noen riff. Og så prøver jeg å gå ikke bare kjente og opptråkkede stier, selv om det av og til er det mest fristende å gjøre. Snu litt på det, litt i hvert fall.
Hvor mye er intuisjon og melodisk forståelse?
– Vanskelig å gi noen vurdering av mengdeforholdene, av det ene eller det andre, men mye er nok intuitivt. I hvert fall i startgropen, når en låt er på scratch.
Hvilken rolle spiller lytting og nærstudier av andres musikk?
– Begge deler spiller en stor rolle for meg. Det inspirerer, og jeg får ideer til sound, et instrument jeg har lyst til å bruke, en måte å arrangere noe på, en lignende trommegroove vi kan bruke, en måte å si noe på i teksten som jeg synes er kul. Å høre på musikk blir jeg aldri lei av, i så fall kun i korte perioder, for eksempel etter litt intens studiojobbing. Å bli påprakket musikk jeg ikke liker, synes jeg er tilsvarende grusomt. Som isopor mot ruten. Og så er det denne drømmen om å lage noe som er like fint som det du liker best å høre på. Det kan være en grunn til at man begynner å lage musikk? Jeg vil få til det der som de får til, jeg også.
Hvordan influeres du av hvem du spiller med, og hvilken innflytelse har de på den ferdige melodien?
– Det har en hel masse å si hvem jeg jobber med i studio. Selv om jeg har en plan, skjer det ofte at de jeg jobber med, kan komme inn og trekke det i en annen retning. Og det er bra. Sånn skal det være. Det er spennende. Studioet har sin egen dynamikk. Den linjen du har lagt deg på på forhånd, kan ha godt av å bli utfordret. Men man velger kanskje også samarbeidspartnere som i stor grad vil i samme retning? Man må forstå hverandre. Det er et privilegium å jobbe med folk som «gjør deg bedre». Ikke med de som du må forklare alt mulig. Her kan intuisjon være til god nytte.
Hvilket forhold har du til følgende begreper?
Sommerfugler:
– Ja, sommerfugler begynner å bli et gjennomgangstema hos meg. Begynner å bli fire-fem sanger i katalogen som har et eller annet med sommerfugl i seg. Hvorfor det er sånn? Tja, mye frukt, bær, humler, sommerfugler og sånt i den engelske romantikken, om jeg husker riktig. Gamle dikt, som jeg liker godt. Sommerfugler står vel for alt det fine, noe man vil tilbake til, barndom, lengsel, harmoni, den perfekte sommerdagen. Og dette satt opp mot de mer traurige, og av og til grusomme, realitetene. Sånn som jeg bruker det i åpningskuttet på platen, i «Oh Butterfly».
Selv om jeg har en plan, skjer det ofte at de jeg jobber med, kan komme inn og trekke det i en annen retning. Og det er bra. Sånn skal det være.
Drømmer:
– For meg kræsjer ofte drømmer med virkeligheten. Det prøver jeg å venne meg til, men slik har det vært hele livet, tror jeg. Livet gir dermed mange skuffelser, – men av og til blir det også god musikk av det, heldigvis. Og musikk kan i seg selv være den drømmen du ønsket deg. Da får jeg også si: Heldigvis.
Psykedelia:
– Har gått litt bort fra psykedeliaen etterhvert. Men den finnes jo der, fremdeles, i musikken min, men i små mengder. Ønsker på en måte mer klarhet. Vil ikke lenger være «Obscured By Clouds,» men er like glad i Pink Floyd altså.
Natur:
– Tar ofte frem gitaren i naturen. Det hjelper. Blir flere låter av det. Og måtte vi menneskene også bli flinkere til å ta vare på naturen! Er ikke lenger urban i det hele tatt. Jeg søker skogens ro, eller havet.
Tilhørighet:
– Har et stort behov for tilhørighet. Jeg er et flokkdyr, som alle andre. Tekstene mine handler mye om relasjoner, og av og til dukker frykten for ensomheten frem. Jeg har ikke noen stor tro på å finne lykken helt på egenhånd. De som er new-agere på den måten tror jeg får en lang vei hjem.
Hvilke planer har du fremover?
– Det kommer en sommersingel i midten av mai. «Guess I’m Happy» heter den.
Kan du til slutt velge ti favorittlåter fra de seneste årene, og si hva du har likt ved disse?
Sufjan Stevens – Goodbye Evergreen
The Coral – Cycles Of The Seasons
– Platen de kom med i fjor var nevnt blant årets beste av Uncut og Mojo. Og de hadde helt rett! Sean O Hagan, fra The High Llamas, tar seg av orkester- og strykerarrangementene, og det gir låtene et veldig løft.
deLillos – Opp til fjells
– En snurrig tekst om dårlig kontakt mellom mennesker som egentlig burde stått hverandre nær. Kjenner meg litt igjen i denne. Så mye usagt.
Robert Plant/Alison Krauss – Go Your Way
– En veldig fin tolkning av en av Anne Briggs sine låter. Synes de to vokalistene kler hverandre veldig godt. Lag flere plater, Robert og Alison!
Susanne Sundfør – Alyosha
– En fantastisk låt, fra en fantastisk plate. Fjorårets beste norske, spør du meg. Og at platen var så positiv var litt uventet, og desto mer gledelig. Susanne, du er et geni!
The Beatles – Now And Then
– Stas med nytt fra The Beatles. Bruk av svært moderne knep er tilgitt.
Ron Sexsmith – Flower Boxes
En rørende sang om en død venn. Ron Sexsmith er blant dem vi hører på mest her i huset. En tidløs låtsmed.
David Crosby – Drive Out To The Dessert
– Crosby rakk, i høyt tempo, å lage noen veldig fine plater, før han døde. Dette er klassisk Croz. En inspirerende gitarist, med et helt eget univers av harmonier. Kanskje ikke så lett å legge merke til, men tror noe av hans måte å legge akkorder på, finnes her og der, også i min musikk. I hvert fall en litt skjev måte å tenke på, som jeg prøver å ivareta.
Paul Simon – The Lord
– Fjorårets Seven Psalms er en spennende reise, og Simon er en spennende gitarist som har opphevet alle lovene for hva du kan gjøre og ikke gjøre.
David Bowie – ☆
– Den siste han gjorde er blant hans sterkeste. Men unngå videoene til disse låtene hvis du er alene hjemme.
Vær den første til å kommentere