HYMN – Breach Us

HYMNs andre album byr på kløktig og knusende metall av høy standard. Breach Us er ute i dag via Fysisk Format.

Vurdering

HYMN – Breach Us: 5/6

HYMN er en Oslo-basert duo som består Ole Ulvik Rokseth (vokal/gitar) og Markus Støle (trommer). De to har spilt sammen i forskjellige bandkonstellasjoner i tretten år, og har i tillegg til HYMN en felles CV bestående av band som Tombstones, Buckaduzz, og i senere tid også SÂVER, hvis spellemannsnominerte debutalbum var undertegnedes norske favorittplate fra fjoråret.

I dag er andreskiva her, og forventningene til denne er store. Det er med glede jeg kan konstantere at de innfris.

Muskuløs monotoni

Tittelsporet får den udelte æren av å åpne ballet, og gjør følgelig dette med stil. Den fete forretten nytes – som resten av albumet – best med volumet på maks, og byr på smadrende riff og et særdeles tøft trommearbeid. Det er lite i lydbildet som kan røpe at det kun er to personer som står for spetakkelet.

Rokseths vokal er som alltid i slaget, og knytter sammen de mange partiene/stemningene man finner fordelt over Breach Us. Det veksles mellom dunkel doom, blytunge sludge-lydvegger og kløktige partier som ofte overrasker, men aldri skuffer. Samspillet mellom de to musikerne er suverent, og man skjønner at dette er karer som har gått i krigen sammen før.

Singelen «Exit Through Fire» er andresporet på skiva, og er et særdeles gjevt stykke musikk. Gitaren er så (for)vrengt at den har et nærmest knasende preg, og nok en gang er det lydveggene som rår. I likhet med det nært beslektede SÂVER bruker HYMN monotoni som våpen, og «Exit Through Fire» er kanskje albumets kroneksempel på dette. Rundt 5-6 minutter uti låten lanseres et frekt heavy-minimalistisk riff som gjentas over lang tid med ambiente og atmosfæriske effekter mellom de rabiate riff-angrepene. Tankene går dels i retning Strapping Young Lad, hvilket må leses som alt annet enn en fornærmelse.

Gjestespill

Breach Us klokker inn på 38 minutter, og består av 4 spor. Ingen av dem kan betegnes som svake, men dersom man absolutt måtte pekt ut en låt til «minst minneverdig»-medaljen blir det nok tredjesporet «Crimson». Dette til tross for en  gjesteopptreden fra David Johansson fra Kongh på clean (og ganske så eterisk) vokal.

Gjesteopptreden blir det også på finalenummeret «Can I Carry You». HYMN har for anledningen har fått med seg selveste Guro Moe (MoE, Sult, The Touchables m.m.), som både Rokseth og Støle begge er veldig store fans av. Vokalarbeidet hennes er en karakteristisk blanding av dritkult og kaotisk, og kler det illevarslende kompet særdeles bra. Når Rokseth igjen tar stafettpinnen er det til nok et majestetisk riff, som sammen med en langstrakt og frigjort støyende avslutning setter et sterkt punktum på plata.

Når det hele er over, får man umiddelbart lyst til å gi nakkemusklene en ny omgang og sette på Breach Us en gang til. HYMN leverer!