Intervju/miniportrett med albumaktuelle Stan Sylvander

Stan Sylvander kom tidligere i sommer ut med sitt andre album, In the Beginning of the End. disharmoni tok i den forbindelse imot artisten i vårt fotostudio i helgen for en liten prat.

Sylvander har en omfattende musikkbakgrunn, med mange forskjellige musikkrelaterte prosjekter opp gjennom årene. I tillegg til eget soloprosjekt har han bl.a. vært vokalist i progbandet Sarpedon og coverbandene Live Wire og Basket Case.

Det første soloalbumet hans, Chaos of Mind ble gitt ut på eget plateselskap i 2010, og det skulle altså gå hele 13 år før oppfølgerskiva så dagens lys.

«One-man show»

Musikken til Stan Sylvander er langt på vei et «one-man show», da han gjør det aller meste selv i eget hjemmestudio, men han får bistand på enkelte instrumentalelementer. Har han også hatt et samarbeid med en argentinsk produsent på sin nyeste skive som har bidratt rundt det produksjonstekniske.

Musikken ligger nært opptil klassisk hardrock, men ifølge artisten selv er ikke dette nødvendigvis en hardrockskive. For han er det en dypere mening med musikken, og den overskrider selve sjangerbegrepet:

«– Alle har en iboende kraft og råskap, og man må utnytte denne til det fulle», er budskapet som ønskes delt med lytterne. Sammen med det å få frem det eksistensielle i mennesket, og hva som rører seg i samfunnet. Tekstene er personlige og baserer seg på det å leve og være et menneske.

Uten kompromisser

Ettersom Sylvander styrer alt selv, på eget plateselskap, har han også full kunstnerisk frihet til å styre musikken i den retningen han selv ønsker. Og da uten behov for å kompromittere, noe som er viktig for han. Samtidig blir det jo på denne måten heller ikke mulig å legge skylda på andre dersom ting ikke blir som det var tenkt. Han ser på seg selv litt som en «– nomade på livets vei hvor musikken blir et talerør for din stemme der ute som ønsker å opplyse eller fortelle noen hva du ønsker å formidle».

Som en liten, uavhengig artist har Sylvander også omfavnet mulighetene den digitale tidsalderen tilbyr. Siden han spilte inn sin første demo i 1997 sammen med multiinstrumentalisten Stian Carstensen har han opplevd den enorme utviklingen i bransjen, og mulighetene dette gir den vanlige mann i gata.

Den teknologiske utviklingen gir flere artister muligheter til å bli sett og bli hørt og få ut sin musikk til publikum. Som dermed paradoksalt nok samtidig vanskeliggjør nettopp det å få frem sin egen stemme. Et slags tveegget sverd der altså, som mange mindre artister og kreative nok kjenner seg så altfor godt igjen i.

Han jobber nå med å sette sammen et band for å kunne spille mer live fremover. Det planlegges også en utsatt release utpå nyåret for å kunne jobbe mer med promotering av albumet frem til den tid.

Balansegang

Å skrive låter hjemme faller seg naturlig for artisten, men å få på plass folk som kan se låtene, ta ansvar, være dedikerte og sette det riktige uttrykket for å få frem det man ønsker å formidle er kanskje den aller vanskeligste jobben. «– Å deale med mennesker, få gitarister og bassister som passer osv. kan være utfordrende. Det krever gode lederegenskaper og man må sette krav, men man må også være empatisk og fleksibel for å få et bra team opp å gå.»

Sylvanders misjon er basert rundt musikk, kreativitet og at det å jobbe med det du ønsker er drivkraften i livet. «– Det er selve fundamentet for håp, styrke og det å hele tiden bevege seg fremover. Å stole på seg selv, jobbe beinhardt og ta de mulighetene som byr seg gir mennesker drivkraft i livet. Alle har denne styrken, man må bare tørre og klare å ta den ut. Alle har vi en kreativ skaperkraft i oss.»

Hans viktigste oppfordring er følgende oppsummering: «– Gjør det, gjør det med kjærlighet, vennlighet, generøsitet. Samarbeid og vær gode med hverandre. Men ikke mist retningen man ønsker å skape!»

«That’s rock’n roll!»

In the Beginning of the End ble sluppet i juni, og er tilgjengelig på de fleste digitale plattformer og som fysisk utgivelse som kan bestilles direkte fra artistens hjemmeside (www.stansylvander.com).