I dag slipper bergensbandet Love Dance sin femte plate «Cul-de-sac» på Brilliance Records. En mørk og upolert popskatt, kombinert med analoge lyder og menneskers imperfeksjon.
Pressefoto
To småbarnsfedres ærlige betraktninger om livet med en gatenær estetikk, er hva vi får servert av Eirik Vestrheim og Kristopher Straus, som med ujevne mellomrom har utgitt popmusikk siden 2005.
Svevende og drømmende popkos
En skikkelig fin popkosplate, som drar oss inn i et mørkt popeventyr full av spennende referanser.
Denne uken ble Oslo fylt med dalende snø og hvite gater (så lenge det varte), som gjorde den mørke høsten en smule lysere, både på utsiden og til sinns. Ble ikke mindre lysere når albumet «Cul-de-sac» inntraff høyttalerne. Plata er i sin helhet et vakkert og ultrateknisk verk, med underfunderlige tekster og melodier som pleier feelgood følelsen. En skikkelig fin popkosplate, som drar oss inn i et mørkt popeventyr full av spennende referanser.
Drivende og fin sjonglering av vokalene i platas første låt More & More, hvor Kristopher innholdsmessig blir korrigert av fornuftens stemme fremført av gjesten Annette Kathinka Servan. Bandets ønske om å lage en drivende popsang like effektfullt som Harvey Williams gjør i Cindy’s Been and Gone, og oppløftende som Pale Fountains i From Across the Kitchen Table er helt klart kommet i mål.
From OK to K.O. har utallige LD-samplinger, et definerende «break» og en bitter tekst. Låta er uten refreng, noe bandet poengterer som befriende. Liker veldig godt det mørke drivet og de tunge beatsene låta har.
Argumentasjonens intensivitet
Den første låta som ble laget til albumet er Point of no return, med tekst som tematisert får en i tankemodus. For bandet har låta en slags behersket og selvsikker fremdrift, den ettersøkte flyten, som kun seige uptempo/raske midtempo-låter kan ha. Den flyten som perfeksjoneres i El Perro Del Mar sin Walk on by.
Med mørk og sugerende rytmeseksjon bringer Voice & Loyalty lytteren inn i argumentasjonens intensivitet for verdien av å ikke stikke av, men å bli værende og klage. Bandet ønsket å fange mange stemninger i sangen, hvor de blant annet er inspirert av Higher than the Sun og West Coast, Nikki Part 2 og Heavenly Arms.
Siste låt All the time er platas anthem og naturlige svanesang. Den oppsummerer platas estetikk, hvor den både utfordrer og innbyr med et bevisst spenningsforhold. En vakker avslutning, som topper et album pakket av gode referanser, dype tanker og en melodisk reise som tilbyr den gode følelsen.
Cult-de-sac – 9/10
Musikk og ord av Straus/ Vestrheim. Arrangert og spilt inn av Jørgen Træen og Love Dance. Mikset og mastret av Jørgen Træen i Grotten. Coverdesign av Siren Elise Wilhelmsen og Niklas Sebastian Alveberg.
Vær den første til å kommentere