Mens resten av gjengen fra disharmoni hadde valfartet til Tons of Rock på Ekebergsletta, fant jeg det for godt å oppsøke klubben Revolver for å sjekke ut den norske støyduoen MoE. Ikke for det, jeg tror bandet kunne passet inn på Tons of Rock, tunge og støyete som de er.
Vurdering
MoE på Revolver 5/6
Bandet består av Guro Skumsnes Moe på bass og sang og Håvard Skaset på gitar og sang. Et minimalistisk oppsett, men gud hjelpe meg så mye lyd de produserer.
Selv er bandet lett motvillige til å bli plassert i bås, men mange plasserer dem i støyrock-kategorien. Da Jan-Olav Glette fra disharmoni intervjuet dem i fjor var overskriften «kontemplativ støyblues», og det er en ganske treffsikker beskrivelse av musikken til MoE.
Variert palett
Som inspirasjonskilder nevner de folk som Diamanda Galas, Maja Ratkje, Hild-Sofie Tafjord og Lasse Marhaug. Det er heldigvis ikke retningsløs støy bandet produserer, det er mørkt, men med farger fra en variert palett. Dette kommer godt fram på albumet The Crone, et album som kom i fjor. Et album vi i disharmoni likte svært så godt.
Det er heldigvis ikke retningsløs støy bandet produserer, det er mørkt, men med farger fra en variert palett
Da de spilte på Blå for en stund siden hadde de med seg trommis, denne gangen er det bare de to på scenen. Skaset kledd i svart, mens Skumsnes Moe har på seg lys sommerkjole og glitresko.
De bare kjører i gang fra start med harvende traktorbassganger og fullt og støyende gitarøs. Vokalen minner om PJ Harvey, men musikken er ofte ganske mye tyngre. Jeg tenker også litt på Swans underveis i konserten.
Intenst og ektefølt
Guro Skumsnes Moe gir alt som vokalist og bassist, og sjelden ser man noen bruke kropp, mimikk og stemme så intenst og ektefølt som dette. Sang og hvisking om hverandre, skriking og noen ganger spoken word. Det er fascinerende å se og høre henne utfolde seg på scenen. Hun er forresten en tur ute blant publikum også.
Guro Skumsnes Moe gir alt som vokalist og bassist, og sjelden ser man noen bruke kropp, mimikk og stemme så intenst og ektefølt som dette
Man får litt teaterfølelse av å se bandet, med små kostymeskift underveis. Litt uti konserten dukker Skumsnes Moe opp med en fabeldyrmaske på seg. En slags blanding av hest, geit og, ja hvem vet. Sommerkjolen forsvinner også, under har hun badedrakt. Håvard Skaset avslutter konserten i den klassiske helsetrøyen.
Håvard Skaset er hardtarbeidende og konsentrert, og kan både kjøre repetitive riff samt spille med bottleneck for å få ønsket effekt (Skumsnes Moe brukte for øvrig også bottleneck på bassen sin). På et tidspunkt ser det ut som han spiller gitar med tennene.
Motvekt til det sukkersøte
MoE greier å lage en fin dynamikk mellom den gode støyen og de roligere – og i støtene repetitive – partiene. Sånn som f.eks. i «The Crone», tittellåten til det siste albumet. En låt vi kåret til en av de beste i 2021.
Bandet holder på en drøy time, og da tror jeg publikum er mettet og lykkelige over det de har fått servert. Mer kompromissløst band enn MoE skal du lete lenge etter, og det er bra at det fins sånne band i Norge. Vi trenger en motvekt til alt det sukkersøte musikkspinnet vi blir servert i alle kanaler døgnet rundt. MoE er en perfekt motvekt til det sukkersøte.
Vær den første til å kommentere