PIA ISA leverer sjelfull doom på Distorted Chants

PIA ISA sitt debutalbum står ikke tilbake for noen. Dersom du ikke alt har hørt den, så er det bare å gjøre seg klar for en sjelfull og seig samling låter som drar i deg som lunefulle undervannsstrømmer av doom og psych.

Pia Isaksen er kanskje best kjent som bassist og vokalist for Superlynx. Den 25. Mars kom hennes solo-debut under navnet PIA ISA på Argonauta Records. Albumet het Distorted Chants, og har allerede fått gode skussmål i diverse presse. På platen gjester både Ole Teigen (Superlynx) på trommer og Gary Arce (Yawning Man, Big Scenic Nowhere) på gitar på flere av låtene.

Inn og ut av naturen

PIA ISA sin musikk har en fot i seige, tunge droner og den andre i en lettere og nesten spirituell side. Her er det massive lydlandskap, tung psych, meditative stemninger, ørkenvibber og dypt personlige tekster som favner fra det indre og ut i naturen.

Albumet består av ti vidunderlige og mystiske låter, som på en minimalistisk måte river deg med gjennom mantra-lignende passasjer og repetitive drone-elementer. Det er stort og tungt, men også nært og sjelfullt. Du finner store kontraster i stemninger og melodier, selv om det går an å kjenne igjen Pia fra Superlynx også her. Vokalmessig står Pia sterkt og leverer, med en enkelhet, et solid album – et album for de sene nattetimene.

Ny-gotiske elementer

Første låt ut på platen er «Follow the Sun» som øyeblikkelig løfter deg inn i stemningsleiet som vil være din følgesvenn gjennom hele platen. Deretter følger «Statistics» som jeg lyttet til en del ganger før jeg kom på hva den minnet meg om. Struktur og vokalmessig deler denne låten noen likheter med italienske Lacuna Coil fra tiden rundt Unleashed Memories. For en fan av sen nitti- og tidlig totusentalls gotisk metall så er dette noe som teller meget positivt på helheten.

Engasjerende verk

Låtene beveger seg hele tiden mellom tyngde og eleganse. Titt og ofte opplever jeg at låtene går inn i hverandre, og det blir vanskelig å snakke enkeltlåter. Det ville man kanskje opplevd som bekymringsverdig, men ikke på denne platen. Distorted Chants er et komplett og komplekst album, mye mer enn en serie enkeltlåter som er satt sammen for å skape noe som kan illudere en helhet. Hvert enkelt element er med på å underbygge vekten av dette verket, og til sammen utgjør summen av alt et meget sterkt og engasjerende album.

Hvis du er av de mange som har trykket Emma Ruth Rundle, Chelsea Wolfe, A.A.Williams, Anna von Hausswolff og likesinnede til sitt bryst så kommer du garantert til å elske denne platen. Nå er det bare å håpe at PIA ISA lar oss oppleve disse låtene i en live-setting snart – hva med i Kulturkirken Jakob?