Singelslipp fra Shevils!

Hardcore fra Oslo med skråblikk på samtidskulturen. Vi har tatt en prat med Shevils, som er ute i dag med singelen «Monsters On TV».

Shevils består av Anders Voldrønning (vokal), Anders Emil Rønning (trommer), Johan M. Staxrud (bass) og Andreas A. Myrvold (gitar, vokal). Bandet har holdt det gående i rett over et tiår, og har to kritikerroste fullengdere bak seg.

Sjangermessig omtaler Shevils seg som riff-basert hardcore med en skandinavisk og melodisk tvist. De er kjent for heftige sceneopptredener hvor de etter sigende spiller «med livet som innsats», og har spilt support for band som Kvelertak og Shining.

Utpå våren slipper de sin fjerde fullengder, og dagens ferske låtslipp – «Monsters On TV» – er andre singel fra den kommende utgivelsen. Vi har stilt bandet noen spørsmål i den anledning.

Anders, du er jo velkjent fra Silence The Foe og nå i senere tid også U-FOES. Shevils har holdt det gående siden 2010. Hva var motivasjonen for å forme dette bandet?

Anders Voldrønning: – Stillheten etter Silence the Foe. Jeg hadde et behov for å samle sammen kreative personer for å forme et nytt band. Resultatet ble etter hvert Shevils. Vi har et håp om å lage en klassiker innenfor sjangeren. Det kan bli mange album av en slik målsetting.

Hvordan kjenner dere hverandre?

Anders Voldrønning: – Jeg kjente Andreas litt fra før, ellers har vi stort sett blitt kjent ved å spille i samme band.

Hvem vil dere si dere er inspirert av? 

Anders Voldrønning: – Frodus, Helmet, Shellac, Melvins, Nirvana, Selfmindead, Refused og Rage against the Machine for å nevne noen sjangerlike band.

Dere er et scenevant band med et bra rykte på live-fronten. Hva er deres beste konsertminne?

Anders Voldrønning: – Det var en stor ære å få spille med Kvelertak på Kroa i Bø i 2014. Ellers var det rimelig sykt å få dele scene med Buzzcocks i Horten på Kanalrock. Men det aller beste konsertminne for min del, var da vi spilte ute på Youngstorget i 2016. Men det er alltid best å spille på Rockeklubben i Porsgrunn.

For en gangs skyld gir det mening å snakke om «nytt år, nye muligheter». Har dere noen planer for 2021? Hvis ja, hvilke?

Anders Voldrønning: – Vi slipper vårt fjerde album Miracle of the Sun fredag 7. mai. Ellers ønsker vi å spille så mange konserter som mulig. Da det virker lite sannsynlig, tror jeg vi lager album 5 i år.

Vi må høre litt om fullengderen. Hvordan var innspillingsprosessen for Miracle of the Sun?

Andreas Andre Myrvold: – Samme kveld som vi fullførte innspillingen av «The White Sea» hadde jeg en åpenbaring hjemme i stua på Lyder Sagens gate. Det må ha vært midten av juli 2015. Jeg leste en artikkel på Wikipedia om «The Miracle of the Sun», og bestemte at dette skulle være tittelen på vårt neste album.

Ikke visste jeg at det skulle ta fem år før den plata ble realisert, men det ga oss en retning å følge, ikke religiøs overtro, men en samtidig følelse av mening; å følge spøkelset og skyggen, et mål utenfor evne. Så ble fullendelsen at vi laget dette albumet, kanskje ikke en hinsides opplevelse, men i alle fall en historie. At det tok såpass tid er irrelevant, tiden går saktere og raskere for hvert år man lever, og opplevelsene til generasjoner før og etter blir gradvis visket ut. Ideen er at den menneskelige opplevelsen tid, rom og interferens fra eventuelle andre dimensjoner kan opphøre når man lytter til musikk eller opplever kunst.

Dette var noen tanker lenge før vi begynte innspillingsprosessen. Vi fikk inn Johan M. Staxrud på bass. Det viste seg kjapt at vi fikk en kreativ opptur og innskytelsene fra Staxrud ga bandet et insentiv til å lage flere nye låter, med et nytt element i bandet blomstret kreativiteten og viljen til å produsere ett nytt album fikk plutselig ny giv. Så vi booket tid med Marcus Forsgren for et tredje samarbeid. Innspillingen ble gjort i Juli 2020.

I pressemailen merket jeg meg en kommentar om at dere spiller «med livet som innsats». Heftig! Hva menes med det?

Anders Voldrønning: – Først og fremst tenkte vi at det ser tøft ut på presseskrivet, vel vitende om at sannsynligheten for at vi faktisk dør på scenen, er relativ liten. Ellers er det ment som markedsføring. Vi håper at folk ikke satser på å se oss ”neste gang”. Dersom alle tror at vi kan dø på scenen, kan det være at vi selger ut en konsert. Jeg har i over 20 år sagt før vi spiller ”at skal vi dø, kan vi like gjerne dø på scenen”. Det er ment som en slags motiverende setning for at alle i bandet skal ta ut sin ypperste kroppslige uro, men også som en slags forventning ovenfor den enkelte i bandet.

Jeg har vært på Luti Kriss-konsert hvor bevegelse av bandmedlemmer under fremføring av låter virket til å være veldig i fokus. Som publikum merket jeg at energien de hadde pålagt seg selv å fremføre, formidlet noe til meg. Det er i grunn ikke et mål for oss å dø på scenen, men vi må gi noe, slik at publikum ikke dør av kjedsomhet.

Mens vi venter på ‘Miracle of the Sun’, kan det lades opp med bandets nyeste spilleliste «Siblings of Shevils»!