Tre kjappe helgeanbefalinger

På tide med nye helgeanbefalinger. Denne gangen er det tre norske, kvinnelige artister vi har i søkelyset. Her er det et vidt spenn fra folkemusikk med hardingfele via jazzy, tilbakelente toner og til et album der akustisk gitar står i høysetet. Vi håper musikken faller i smak og at dere får en aldeles strålende helg!

Anne Hytta – Bridge

Anne Hytta trakterer hardingfele med stor pondus. Hun har vunnet mange priser for musikken sin, sånn som folkemusikkens egen pris og Folkelarmprisen.  Toppen av pris-kransekaka er at hun har vunnet Spellemannprisen sammen med trioen Slagr, og i kategorien tradisjonsmusikk for soloalbumet Strimur.

Nå har hun fått med seg Telemark kammerorkester, noe som gir atskillig dybde og klang til musikken. Hun har også brukt utradisjonelle virkemidler som å spille på vinglass.  – Jeg ønsker å finne fram til spenninger og stemninger der musikken koker helt stille; en fornemmelse av en stille, intens energi i det fredelige øyeblikket, uttaler hun i presseskrivet. Det har hun lykkes godt med på Bridge.

Bridge er for øvrig et gammel norsk ord som betyr endring og omforming og brukes også i folkemusikken som betegnelse på en overgang mellom forskjellige temaer i musikken.

Inger Nordvik – Hibernation

Neste artist ut er ei dame vi har gitt omtale før her i disharmoni. Inger Nordvik har utgangspunkt i Harstad. Nordvik har bakgrunn fra klassisk musikk og er utdannet ved Barrat Due-akademiet.

Musikken er en vellykket miks av jazz, folkemusikk og pop. Det er svalt, coolt og vellydende. Stemmen til Nordvik står fram som sterk, klar og tydelig.

Albumet har fått tittelen Hibernation, noe vi må anta er en tittel som til en viss grad peker tilbake på tiden vi nettopp har vært inne i, med lockdown og generell isolasjon. Hun skal for øvrig på turné snart, så da kan det hende du får se og høre Inger Nordviks fine musikk et eller annet sted nær deg.

Juni Habel – Carvings

Sist ut er Juni Habel, som rett over nyttår kom med sitt andre album, Carvings. Et album som bl.a. har fått gode omtaler i musikkmagasinet UNCUT og i The Guardian.

Habel lager vakre gitarballader med innslag av folk/folkemusikk, og synger aldeles overjordisk nydelig med stor gåsehudfaktor. Stemmen minner i støtene litt om stemmen til Adrianne Lenker fra Big Thief, og det er slett ikke et dårlig tegn.

De åtte låtene på albumet er egnet til å sette deg i en ettertenksom stemning og tekstene omhandler sorg og melankoli. Habel mistet sin søster i en bilulykke, og dette setter spor i tekstene. Det er mange kruttsterke låter her. Låter som muligens passer best til sene, ettertenksomme kvelder med stearinlys og god drikke.