Virkelig på John Dee: Suksess fra start til mål

Det forrige albumet til Virkelig, Lengsel blir til gjemsel, fikk de aldri turnert med på grunn av koronaen. Bandet har ikke spilt sammen live på lenge da de startet vårens turné. Det er derfor et virkelig spillesugent band som går på scenen på John Dee denne lørdagskvelden.

Peiser til

Fontaines D.C. og The Smiths spiller over anlegget før konserten på John Dee. Gitarband som Virkelig har sugd inspirasjon fra, kanskje særlig på den siste plata For ung til å vær trist. Vi er spente på hvilken type konsert vi får. Er de rustne, nervøse, har de glemt gamle takter?

Det viser seg at Virkelig bare peiser til fra start. Første låt ut er «Promillekyss på en tirsdag.» De er tydelig spillesugne, og det virker som det har gått en faen i dem. Vokalist Tobias Aamodt forteller om da han sto og så ut av vinduet sitt på hybelen på Torshov under pandemien og lurte på når Virkelig fikk spille live igjen. Nå er de tilbake, og det ser ut som de nyter hvert sekund av det.

Med tre album bak seg, har Virkelig en god base med låter å velge fra når de spiller live. Mange av sangene er også publikumsfavoritter og allsangvennlige. Det er et godt utgangspunkt for suksess. Settlista er en fin miks av låter fra alle tre albumene.

Anmeldelse av For ung til å vær trist.

Gitarpop og postpunk

Og man skjønner fort at dette blir suksess. Foran et ivrig publikum spiller bandet på alle strenger. De har rolige låter, de har øselåter, de har refreng som er gode å synge. Musikken befinner seg i skjæringspunktet mellom gitarpop og postpunk.

Man merker at publikum er med, spesielt på  de kjente låtene som «Identitetsløse menn.» Folk synger med av full hals. Teksten handler om menn som ikke finner sin plass i det «moderne» samfunnet, menn som sliter med å tilpasse seg nye kjønnsroller og finne seg sjøl som mann.

I et intervju vi gjorde med Virkelig, skryter frontmann Tobias Aamodt av gitarist Sondre Lund Johansen. Det er det god grunn til, for han smir både ut gode og melodiøse riff, samtidig som han kan øse ut og lage god støy. En viktig bærebjelke, og ifølge Aamodt har gitaristen gått fra å være indreløper til å være en kantspiller av høy kvalitet.

Allsang og allklapping

Virkelig har med seg en mann på keys på turne. Han fyller fint inn og bidrar spesielt på låtene fra det forrige albumet som mye godt var synthbasert. Trommer og bass glir nærmest sømløst inn i lydbildet, og det er ment som et kompliment.

Første gang jeg så Virkelig på en scene var de bare 17-18 år. De var flinke, men jeg husker jeg etterlyste mer punch og trøkk fra scenen. Med modenhet og erfaring har de virkelig skrudd forsterkerne og gutsen opp et hakk. Det kler dem. Frontmann Aamodt er trygg og stødig både i vokal, på gitar og i kommunikasjon med publikum mellom låtene.

Og selvsagt spiller de ekstranummer. Låten «Cecilie,» som de slo gjennom med, låter fortsatt friskt og er et godt tidsbilde fra usikre og sårbare tenåringsår. Virkelig avslutter konserten med «Storbyangst,» og salen fylles med allsang og allklapping. En sterk avslutning på konserten.

Virkelig framstår som et godt, engasjert (og engasjerende) live-band. De har fremdeles noen datoer igjen på turnéen sin, så hvis du er i nærheten vil vi sterkt anbefale deg å oppsøke en av konsertene deres. Vi lover deg en virkelig god opplevelse!

Fotogalleri: Ådne Evjen