2018: Våre favoritter fra utlandet

Foto: Johannes Andersen - Behemoth @ Øyafestivalen 2018

Året som gikk hadde veldig mye bra musikk på den norske fronten,  men det var også mye bra utenfor landegrensene. 

Vi har valgt å gjøre denne saken litt annerledes enn hva vi gjorde med de andre i Årets Beste-serien. Ingen rangering, kun anbefalinger med en miks av låter og album.

Nå legger vi 2018 bak oss og ser frem mot nye slipp, konserter og festivaler i 2019! Her er våre anbefalte favoritter fra utlandet.

Kristian Bror Vevelstad

De Jeugd van Tegenwoordig – Makkelijk (Voor Ons)

Bonez MC, RAF Camora & Gzuz – Kokain

Anderson .Paak – Tints

Superorganism – Everybody Wants To Be Famous

Jay Rock, Kendrick Lamar, Future & James Blake – King’s Dead

Kanye West – All Mine

Childish Gambino – This is America

Post Malone – Better Now

Major Lazer – Loyal

Drake – Gods Plan

Line Skille

Janelle Monáes – Dirty Computer

Dette albumet ble jeg introdusert for av min tidligere samarbeidspartner i Bergensmagasinet når han gjestet disharmoni med anmeldelse av det i mai. Hører sporene etter Prince i dette albumet og det liker jeg godt.

Childish Gambino – This is America

Hadde ikke sett musikkvideoen før Rikke Normann nevnte den i julekalenderen vår før jul.

Superorganism – Superorganism

Jon Hopkins – Singularity

Cardi B – Invasion of Privacy

Julia Holter – Aviary

Drake – Scorpion

Anderson .Paak – Oxnard

Animal Collective – Tangerine Reef

Yo La Tengo – There`s a Riot Going On

Brockhamton – New Orleans fra Iridescence

Lil Yachty slapp to album i år – Nuthin`2 Prove og Lil Boat 2

Nicki Minaj – Queen

Zeal & Ardor – Stranger Fruit

Reykavikurdætur – Bossy

Nils Frahm – All Melody

Dj Koze – Knock Knock

Florence + The Machine – High As Hope

Katinka – Vokseverk

Judas Priest – Firepower

 

Aksel Authèn Korneliussen

Tom Misch – Geography

Sly & Robbie, Nils Petter Molvær – Nordub

Bob Dylan – More Blood, More Tracks: The Bootleg Series Vol. 14

Khruangbin – Con Todo El Mundo

Polyphia – New Levels New Devils

Anderson .Paak – Oxnard

The Fearless Flyers – The Fearless Flyers

Vulfpeck – Hill Climber

CHIC – It’s About Time

Louis Cole – Time

 

Bjørnar Mæland

Det siste året har jeg hørt desidert mest på norsk musikk, men her er noen gromme utenlandske plater jeg har fått med meg!

1914 – Blind Leading The Blind

Ukrainsk ekstremmetall tematisert rundt første verdenskrig. (Høyst?) uvanlig konsept, og ei særdeles bra plate.

Voivod – The Wake

De progga thrash-veteranene fra Canada ga i år ut sitt første album siden 2013. Utfordrende kvalitetsmusikk!

Besvärjelsen – Vallmo

Svensk bilingval stoner/doom-debut med medlemmer fra blant annet Dozer og Greenleaf. Masse atmosfære og plenty med minneverdige riff og fete klanger/effekter. Solopartiet på Röda Rummet låter fantastisk. Bra vokalist(er)!

Behemoth – I Loved You at Your Darkest

Zeal & Ardor – Stranger Fruit

Imperialist – Cipher

Tragedy – Fury

Thy Catafalque – Geometria

Judas Priest – Firepower

Zeke – Hellbender

Tommy Lund-Pettersen

Album

Zeal & Ardor – Stranger Fruit

En av de mest komplette, komplekse og varierte rockeplatene jeg har hørt på årevis. Soul og bluesinspirert metal. Inspirasjon fra norsk black metal og negro spirituals på en plate må bli noe særegent. Her er det blandet inn så mange sjangre at det er en bragd å få det til å henge så godt sammen og samtidig ha en egenart. Løp og kjøp!

Franz Ferdinand – Always Ascending.

Beste fra den kanten siden «Tonight». Fengende, dansbart og friskt.

John Grant – Love Is Magic

Som på forrige plate lager John Grant ren popmagi med en smakende baryton, samt gode tekster og melodier.

Ghost – Prequelle

Svenskene er tilbake med melodiøs hardrock av ypperste sort. Sterke låter i lekker innpakning.

Neil Young – Songs For Judy.

Et mesterverk av en liveplate fra mannens storhetstid på slutten av 70-tallet med både kjente og ukjente låter i ganske nedstrippede versjoner.

Chris Cornell – Chris Cornell (Deluxe Edition).

En karriereoverspennende samleplate som er kronologisk lagt opp. Mangler kanskje litt mye for å dekke Soundgarden-perioden, men tar det igjen med ganske mange minneverdige livefremføringer som tidligere ikke er utgitt. En av rockens storheter gikk bort i 2018, og denne samlingen klarer ta vare på hans minne.

Editors – Violence

Bandet har rendyrket sitt eget lydbilde. En herlig blanding av shoegaze, indie og elektronika med en kraftig og behagelig vokal i sentrum

A Perfect Circle – Eat The Elephant

Endelig en ny plate fra det mest melodiøse bandet til Maynard James Keenan, en av rockens største stemmer. En godt variert plate med alt fra metal like hardsom Tool til nydelige ballader.

Ash – Islands

Noen av låtene er på nivå med glansdagene. Det betyr at de er så fengende som indierock blir. Allsangvennlig, melodiøst og flott på sitt beste.

Nosound – Allow Yourself

I stil med Steven Wilson, men litt mer svevende progrock. Behagelig og pen musikk med en dæsj fra flere sjangre, blant annet ambient og post rock.

Yo La tengo – There’s A Riot Going On

Therapy? – Cleave

Eels – The Decontruction

Calexico – The Tread That Keeps Us

Gary Numan – Savages (Songs From A Broken World)

A Place To Bury Srangers – Pinned

Gruff Rhys – Babelsberg

Garden – Mirror Might Steal Your Charm

Neko Case – Hell On

M. Ward – What A Wonderful Industry

 

Låter

 

Franz Ferdinand – Lazy Boy

A Perfect Circle – Talk Talk

Janelle Monae – Make Me Feel

Alice In Chains – The One You Know

Beach House – Dive

Eels – Today Is The Day

Chvrches feat. Matt Berninger – My Enemy

Ghost – Rats

Neil Young – Campaigner

Sleaford Mods – Stick In A Five And Go

 

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*