Gaahls WYRD – GastiR – Ghosts Invited

Gaahls WYRD debuterer med en idérik og annerledes førsteskive. GastiR – Ghosts Invited slippes i dag gjennom Season of Mist og Indie Recordings.

Norsk black metal har et rikt persongalleri. Sjangerens fanebærere er ofte særegne individer med sterke personligheter, og Gaahl må kunne sies å være en av de mest ikoniske karakterene den svartkledde subkulturen har å by på. Han gjorde seg først bemerket som frontfigur i Gorgoroth, en rolle han hadde fra 1998 frem til bandet ble splittet på grunn av interne stridigheter i 2008.

Det betyr på ingen måte at han har en hullete CV for de siste elleve årene. Gaahl, eller Kristian Espedal som (jeg vil anta) skattemeldingen omtaler ham, fortsatte nemlig visjonen under navnet God Seed. Han har i tillegg også vært en del av Wardruna samt tatt malingen sin til neste nivå; han viser ut både egne og andres verker på Galleri Fjalar i Bergen, hvor han også er bestyrer.

Mot slutten av 2015 ble Gaahls WYRD formet, som i tillegg til frontmannen teller Ole Walaunet (Sahg, God Seed), Frode Kilvik (Aeternus, Krakow) og Kevin Kvåle (Horizon Ablaze). Til tross for at de har lite utgitt materiale har bandet allerede hatt en rekke spillejobber i både inn- og utland, her hjemme blant annet på by:Larm Black i fjor og Inferno-festivalen i år. I dag er endelig bandets debutalbum ute.

Kreativt overskudd

En skal ikke bruke lang tid med GastiR – Ghosts Invited før man innser at dette prosjektet avviker en god del fra tidligere band frontet av Gaahl. Åpningsnummeret «Ek Erilar» fanger mange av albumets kvaliteter; det er besnærende, sært, og med et diffust lydbilde som høres ut som om det er omsvøpet av tåke.

Det diffuse elementet forsterkes av at det er en skive med et åpenbart kreativt overskudd. Variasjonen man finner fordelt mellom de 8 sporene er særs omfangsrik, og også internt i (de fleste av) låtene er det hyppige hamskifter. Det er i så måte et album som krever ens oppmerksomhet, og som fort blir ugripelig dersom man lytter til det mens en surrer med andre ting.

Engasjerte lyttere blir derimot belønnet både tett og ofte, og jeg har vanskelig for å anse dette som noe negativt. Å f.eks. følge den krigerske andrelåta «From The Spear» i dens eksentriske reise fra (sen) mid-æra Enslaved og årgangsmetall til Akercocke og Marilyn Manson-aktig vokal er langt fra noe jeg vil kalle en kjip opplevelse.

Frontmann på ordentlig

Apropos vokal: Det noe uvanlige bandnavnet viser seg å være kledelig, da Gaahl i aller høyeste grad er en sentral brikke i det hele. Hans allestedsnærværende vokalarbeid er både godt gjennomført og veldig variert, og det er åpenbart at mannen har et bredt register å spille på. Assosiasjonene går litt i alle retninger, og gjerne ikke de baner en forventer av et band innen denne musikalske tradisjonen.

På det begivenhetsrike høydepunktet «Ghosts Invited» høres Gaahl for eksempel litt ut som Sisters Of Mercy-vokalist Andrew Eldritch, uten at det hindrer ham i å sende tankene i retning Nick Cave og Till Lindemann på oppfølgeren «Carving The Voices». Sistnevnte spor bæres etter min syn bortimot helt og holdent av frontmannen; fjerner man vokalpartiene sitter man igjen med en ganske uengasjerende midtempo-låt.

Det er vanskelig å ikke dra inn flere sammenligninger med Enslaved. Produksjonen på albumet kan minne om både Ruun og Vertebrae, og flere av låtene har akkordprogresjoner en kunne mistenkt Ivar Bjørnson å ha penneført. Dette gjelder blant annet både høydepunktet «Veitzu Hve» og den småbisarre – dog ikke helt ukarismatiske – «The Speech And The Self».

Inspirert og eksentrisk

Skal man måtte peke ut ett spor på albumet som kunne vært Gorgoroth eller God Seed må det nesten bli «Through And Past And Past». Til tross for sin relativt korte lengde er dette er en låt fullstappet med action, thrashy riff og grimme vokalpassasjer. Sistenummeret «Within The Voice Of Existence» lider derimot av det stikk motsatte; jovisst kan man kalle den atmosfærisk og suggerende, men låten bruker nå litt vel lang tid på å finne toppformen.

GastiR – Ghosts Invited er en spennende og inspirert skive som definitivt vil være verdt tiden din. De av låtene på platen som ikke tilhører toppskiktet scorer likevel en del poeng på Gaahls tilstedeværelse og for sin generelle eksentrisitet. Det er en sterk debut fra et band med en åpenbar utforskertrang og en fryktløs omfavnelse av det ukjente. Jeg gleder meg allerede til oppfølgeren.

Gaahls WYRD – GastiR – Ghosts Invited: 8/10

Sjekk spesielt ut: Ghosts Invited, From The Spear, Veiztu Hve