Janove alene på Byscenen i Trondheim

Janove på Byscenen Trondheim 01.11.2020. Foto: Joakim Halvorsen
Janove på Byscenen Trondheim 01.11.2020. Foto: Joakim Halvorsen

Vurdering

Janove  på Byscenen I Trondheim  : 6/6Karakter 6
Janove måtte dessverre avlyse Det Sorte Karneval-turneen, og flytte den til 2021. Men heldigvis har han, som alltid, stått hardt på og skrevet ny musikk. I helgen spilte han, helt alene, på Byscenen i Trondheim. Vi var tilstede og fikk i tillegg tatt en liten prat han.

Av: Frank Valde og Joakim Halvorsen (foto)

Etter mange gode år med Kaizers og åtte utsolgte stadiokonserter i Stavanger som punktum i Kaizers-universet, gjorde Janove det han følte mest for. Han gikk solo og begynte sin kreative veg videre.

Produsenten. Låtskriver’n. Entertaineren. Sangeren. Janove!

Første søndag i november. Trondheim er rolig, som dagen derpå etter en skikkelig rotbløyte. Koronatiltakene fra regjeringen har blir strammet inn. Igjen. Nye restriksjoner, men heldigvis ikke strengere for konserter i Trondheim. Her kan 200 være i samme rom. Ikke som på Hamar. Der endte det opp med 20 mann i salen på konsert.

Lydsjekk og intervju før kveldens konserter med Janove på Bysenen i Trondheim. Foto: Joakim Halvorsen
Lydsjekk og intervju før kveldens konserter med Janove på Bysenen i Trondheim. Foto: Joakim Halvorsen

Det ble en EP, Barikadeballader, som oppfølger til Spindelriff i stede, og gjemme slippet på albumet Det Sorte Karneval til korona-tiltakene slipper taket.

Janove kommer opp trappa og hilser. Noen minutter over avtalen, men han har tross alt 30 konserter i bagasjen. Han er vant. Vant med journalister, vant med reising og vant med trapper opp og ned. Det vises at han har holdt det gående i mange år. Først med Kaizers Orchestra. Nå som soloartist og musikalsk multitasker. Koronaen har snudd opp ned på hele situasjonen.

Jeg hadde laget ferdig et helt album som jeg var klar med å slippe. Det skulle være med band og fulle hus på konsertene. I stedet må jeg jobbe dobbelt så mye, for dobbelt så lite. Så jeg valgte å snu om på det. Det ble en EP, Barikadeballader, som oppfølger til Spindelriff i stede, og gjemme slippet på albumet Det Sorte Karneval til korona-tiltakene slipper taket.

Hvordan har tiden vært etter slutten på Kaizers Orchestra?

Den siste tiden har gått kjempebra. Det er syv år siden vi satte punktum for Kaizers. Jeg har gitt ut 4-5 album, 2 musikaler, spillefilm, symfonisk stykke i tillegg til å være produsent for blandet andre Skambankt. Vi har blant annet startet eget vinyltrykkeri i mars, som gikk med pluss allerede i august. Jeg har ikke fått til å gjøre noe av dette om jeg fortsatt hadde holdt på med Kaizers. Nå kan jeg gjøre det jeg vil og tenker.

Hvordan vil du beskrive forskjellen i musikk-uttrykket mellom Janove og Kaizers?

Det er ganske likt vil jeg si. Den første plata Artisten og Marlene var litt annerledes, men den siste Det Sorte Karneval, tror jeg de som likte Kaizers-musikken vil like. Og det burde de også.

Jeg vil slippe en ny singel fra den nye plata allerede til våren, og så får jeg se. Jeg tror jeg kommer til å slippe et par singler til mot sommeren. Jeg orker ikke å utsette utgivelsene lengre.

Janove.Foto: Joakim Halvorsen
«Jeg har ikke fått til å gjøre noe av dette om jeg fortsatt hadde holdt på med Kaizers». Foto: Joakim Halvorsen
Konsertmesteren.

Han er en entertainer, han er både tivoli og sirkus.

Janove vil gi en opplevelse, og ber oss inn i sitt univers. Inn for å la tankene sveve og gi oss lov til å drømme oss bort for ei stund på Byscenen i Trondheim. Han kommer inn på scenen, som er skjult bak et forheng i tung rød fløyel. Som fra en forestilling fra 30-tallet. Janove har på sjakett og flosshatt. Han drar fra gardinene og avduker kvelden. Litt inspirert av Tom Waits forklarer han.
Vi venter spent. Spent på kvelden, låtene og hvordan det blir å høre han, energibunten, uten band.

Janove åpner med «I Et Speil, Eg spår» og «En Større dag». Inderlig og nært, som vi hadde forventet. At den mannen spiller uten både orkester og band, er det ingen som biter seg merke i. Han er en entertainer, han er både tivoli og sirkus.

Fra pianoet tar han med seg krakken over til et trampeorgel som han har fått. Det sjette i rekken i følge han selv. Janove byr på seg selv og holder oss i salen våken og lydhør. Orgelet som trampes i gang, har utskårne løveben og er fra Chicago kan han fortelle, mens han fortsetter småpraten før han høgger i veg på «Synd At Synd Går I Arv». En låt som er laget, men ikke sluppet ennå. Han flytter seg over til gitaren og henter fram en låt fra den første plata fra 2004 som var på engelsk. Gitaren og han i «Forget About Me».

Janove på Byscenen Trondheim 01.11.2020. Foto: Joakim Halvorsen Janove på Byscenen Trondheim 01.11.2020. Foto: Joakim Halvorsen

Som om tiden står stille i Janoves univers

Takk for at jeg fikk oppleve dette.

Kvelden flyter, han har fanget oss. Jeg er helt hensatt i hans univers. «Er det noen som har hørt Tom Waits?». Tilbake bak trampe-klaviaturet forteller han om hans spesielle forhold til Tom Waits og hvordan han endte opp på gjesteliste på en av konsertene til verdensstjernen. “Sett av ei helg og noen flasker rødvin, og hør Tom Waits” oppfordrer han før han tar en av få coverlåter han gjør: «Innocent When You Dream».

Jeg er glad jeg har møtt en mann som Janove. Personer som gir energi uten at du krever det. Sånn er Janove. Ikke bare når du snakker med han, men på scenen også. Mot slutten gir han oss det han mener er sin fineste låt. En som han skrev til sin sønn på 19-årsdagen og han skulle flytte hjemmefra, «Bak En Sky Heim».

Publikum rører seg på setene. Noen klemmer. Så forteller han om da han og kjæresten flyttet til Frankrike. Han i sør, hun i nord og 7,5 timer med tog i mellom. Da de en vinterdag med snø i lufta, stod alene på togstasjonen og tok «Verdens Lengste Farvel». Han synger med glød og lidenskap. Før han avslutter og forteller den oppdiktede historien om Marie Tusseauds mann som døde og som kom tilbake til henne i en Moulin Rouge-lignende kneipe i Berlin, i sangen «Marie Tusseauds & Hennes Imaginære Mann».

Tilbake i Trondheim en sen høstkveld. Vinden og det siste høstløvet pisker oss i ansiktet når vi kommer ut fra Byscenen, og jeg føler at tiden har stått stille. Takk for at jeg fikk oppleve dette.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*