Jason Isbell and the 400 Unit @ Piknik i Parken 2018

Jason Isbell og hans enhet starter på autopilot, men det begynner å svinge etterhvert.

Foto: Johannes Andersen

Piknik i Parken går i år av stabelen for 5 år på rad, og de kan se ut til å ha vunnet slaget om Vigelandsparken en gang for alle. Til tross for ung alder og noe logistikktrøbbel. De var imponerende kjappe til å snappe opp Jason Isbell and The 400 Unit, et av fredagens store trekkplastre, som opprinnelig var booket til avlyste Norwegian Wood samme kveld.

Rutinerte og selvsikre

I kveld er både Jason og bandet vesentlig mer elektriske enn jeg husker dem sist de var i Oslo (november 2017, på Sentrum Scene). Det fungerer bra på mange av låtene, men jeg savner noe av nerven jeg har satt pris på fra studioversjonene. The 400 Unit er rutinerte og selvsikre musikere som kverner ut den ene rockeversjonen etter den andre, hovedsakelig fra sisteskiva, «The Nashville Sound,» som vant en Grammy for beste americana-album tidligere i år.

Lyden sitter godt, og det er kledelig skranglete, men dessverre føles det som om bandet iblant går litt på autopilot. Kanskje har publikum litt med den saken å gjøre. En del har av dem har reist seg opp, men et fåtall beveger seg nevneverdig, ikke engang for å holde varmen i en litt kjølig Oslokveld.

Når enden er god

Først et godt stykke ut i settet begynner det å svinge skikkelig med White Man’s World. Frontmannen skrur etter hvert på sjarmen og får også bedre kontakt med publikum. Når de så covrer Jasons forrige band, Drive-By Truckers, med Never Gonna Change og en god og lang jam der både Jason og medgitarist Sadler Vaden virkelig får utfolde seg, er kvelden reddet. Til avslutning serverer de en akustisk versjon av den nydelige If We Were Vampires.

Selv savnet jeg flere favoritter, og håpet veldig på et lite ekstranummer.  De hadde jo akkurat fått varmet opp!

Jason Isbell and The 400 Unit @ Piknik i Parken 2018: 7 / 10