Susanna og Oslo Sinfonietta på Munchmuseet

Foto: Ådne Evjen
«I like beautiful melodies telling me terrible things,» sa Tom Waits en gang. Utsagnet betegner Baudelaire-prosjektet til Susanna Wallumrød helt presist. Det er vakker musikk til dikt som omhandler de mørkere sidene ved menneskesinnet og den nådeløse verden vi befinner oss i.

Vurdering

Susanna & Oslo Sinfonietta på Munchmuseet 6 av 6Karakter 6

På Munchmuseet skal Susanna, sammen med Stina Stjern og Oslo Sinfonietta (dirigert av Christian Eggen) oppsummere og avslutte Baudelaire-prosjektet hennes. Samtidig markerer hun også at hun har holdt på som artist i 20 år.

Susanna Wallumrød har i alt gitt ut tre album og en EP med tonesatte Baudelaire-dikt basert på den engelske oversettelsen av Anthony Mortimer. Det er Baudelaire & Piano (2020), Elevation (2022), Baudelaire & Orchestra (2023) og The Harmony of Evening (2024).

Vi befinner oss i Festsalen i Munchmuseet. Det er fullsatt av nysgjerrige og interesserte mennesker i amfiet. De er nysgjerrige på hva vi skal få oppleve. Svaret er at det vi snart skal få oppleve, er en overjordisk vakker konsert.

Intervju med Susanna.

Susanna og Oslo Sinfonietta. Foto: Ådne Evjen
Ondskapens blomster

I taket henger det tekstilpaneler lagd av Thale Kvam Olsen. Et par av figurene ser ut som glassmaneter. De er lyssatt med lys som tidvis flimrer og flakker nervøst. Det er svært effektfullt.

Tekstene til Baudelaire handler bl.a. om erotikk, synd, lidelse, død og naturens lunefulle grusomhet.

Tekstene til Baudelaire handler bl.a. om erotikk, synd, lidelse, død, ødeleggelse og naturens lunefulle grusomhet. Tekstene er fra diktene i diktsamlingen Les Fleurs de mal – Ondskapens blomster. Tekstene kan betegnes som skittenvakre, poetiske, dystre og grusomme.

Susanna påpeker underveis at Charles Baudelaire aldri var redd for å ta opp store – og til dels forbudte – tema. Noen av diktene i Les Fleurs de mal ble da også forbudt i Frankrike da samlingen kom ut midt på 1800-tallet.

Vakre symfoniske landskap

Stemmen til Susanna Wallumrød er dynamisk, klar og vakker. Det høres uanstrengt ut, og det er rett og slett fascinerende å høre henne synge. Hun lever seg sterkt inn i musikken uten at hun henfaller til det teatralske eller pompøse.

De vakre symfoniske lydlandskapene og stemmen til Susanna er de musikalske grunnpilarene.

Oslo Sinfonietta teller 15 personer. Det er tre- og messingblåsere, det er perkusjon, det er strykere og det er en harpespiller. De er selvsagt proffe til fingerspissene, samspilte og presise i det de gjør. Jarle Storløkken og Jan Martin Smørdal står for øvrig bak de nye arrangementene for Susanna og ensemblet.

De vakre symfoniske lydlandskapene og stemmen til Susanna er de musikalske grunnpilarene, men i tillegg bidrar artist Stina Stjern til å lage overganger og skurre lydbildet effektfullt til med sine kassettbånd. Stjern er også med og korer, og utfyller stemmen til Susanna på en fin måte.

Stina Stjern. Foto: Ådne Evjen
Et eget univers

Etter en drøy time har Susanna, Oslo Sinfonietta og Stina Stjern gitt alt de har, og det er ikke så rent lite. Publikum er begeistret og damen ved siden av meg tyr til høylytt hoing, så begeistret er hun.

Av og til tar musikk oss med til en sfære utenfor tid og sted, man befinner seg i et eget univers. Det er akkurat det musikken til Susanna gjør denne lørdagskvelden.

Av og til tar musikk oss med til en sfære utenfor tid og sted, man befinner seg i et eget univers. Det er akkurat det musikken til Susanna gjør denne lørdagskvelden.

Så får vi se hva som skjer videre med Baudelaire-prosjektet til Susanna. Uttalelser etter endt konsert var humoristisk tvetydige, så hvem vet hva som skjer. Vi i disharmoni lover i hvert fall å følge med på de spennende prosjektene til Susanna Wallumrød, uansett hvilken retning hun tar.

 

Fotogalleri: Ådne Evjen.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*